Sammenhengen mellom vurdering og læring

"The most powerful single influence enhancing achievement is feedback" - John Hattie

Det er ingen tvil om at det er en stor sammenheng mellom vurdering og læring! Men hva slags vurdering eleven får, og hva det blir gitt vurderinger på, er avgjørende for at vurdering skal være læringsfremmende. I dette innlegget ser jeg på hvordan sammenhengen mellom læring og vurdering forstås i dag. Hva slags vurdering er læringsfremmende og hva kan virke hemmende?

Feedback og underveisvurdering

Fisher og Frey snakker om tre hovedprinsipper for god feedback. Kort oppsummert er punktene som følger:

• Feedup (oppovermelding) – Forklaring av mål for elevene
• Feedback (tilbakemelding) – Respons på elevenes arbeid og råd for videre fremgang tilknyttet målet.
• Feed forward (fremovermelding) – Tilpasset undervisning på bakgrunn av informasjonen fra elevenes læringsprosesser.

Vi lærere må passe på at elevene forstår læringsmålet og hensikten med læringsaktivitetene hver time. Du kan lese mer utfyllende om de tre prinsippene her.

Selv om feedback kan oversettes mer som respons eller en tilbakemelding, er de tre prinsippene gode å ha i bakhodet når man leser de fire prinsippene for god underveisvurdering som ligger på udir. Som hos Fisher og Frey, handler det første prinsippet om elevens målforståelse og hva som forventes av dem. De to neste prinsippene handler om at elevene skal få tilbakemelding på kvaliteten på arbeidet underveis, og veiledning til videre arbeid.

Klare læringsmål

I Kunnskapsløftet snakker man om store kompetansemål. For at eleven skal kunne forstå og jobbe mot kompetansemålene, må disse operasjonaliseres. Vi må tolke og oversette kompetansemålene til konkrete oppgaver og mål som elevene kan forstå. For å oppnå kompetanse innen et område må eleven ha kunnskap om et emne. Han må ha ferdigheter til å kunne bruke denne kunnskapen til noe. Og han må ha forståelse for både kunnskapen og ferdighetene slik at han kan sette dette inn i større sammenhenger og kontekster.

Arbeidet med operasjonalisering av læreplanmål kan gjøres på flere måter. Én tilnærming er å dele et stort kompetansemål opp i mindre konkrete delmål. Konkrete delmål er enklere å forstå og forklare til elevene, og dermed enklere å jobbe mot og å vurdere. Problemet er at forståelsen og helheten i målet eller oppgaven fort kan bli borte når målet blir stykket opp. Da blir også kompetansen eleven får svekket fordi forståelsen og evnen til å se sammenhenger ikke blir ivaretatt godt nok.

En annen måte å operasjonalisere læreplanmål på er gjennom å tenke; Hva er essensen eller kjernen i det aktuelle faget, og hvordan kan vi få tak i dette gjennom målet? Denne «big ideas» tilnærmingen til operasjonaliseringen kan bidra til å ta vare på forståelsesaspektet ved utvikling av kompetansen hos elevene. Målene pakkes ut istedet for å brytes ned slik at man beholder hovedessensen eller den store ideen, samtidig som man konkretiserer hvilke delmål eleven må nå på veien mot hovedmålet. Fjørtoft har en veldig god forelesning der han snakker om dette.

Som vi ser i det første prinsippet om god underveisvurdering, må eleven forstå læringsmålene de jobber og vurderes mot. Derfor er god operasjonalisering av kompetansemålene helt avgjørende for at vurderingen skal ha en positiv innvirkning på deres læring. Hvis ikke eleven forstår målet, forstår de heller ikke hensikten med læringen og vurderingen blir mer en instruks om hva eleven skal gjøre videre. Uten forståelsen oppfylles heller ikke kriteriene i kompetansebegrepet og eleven kan ende opp med tom kunnskap eller ferdigheter de ikke klarer å bruke på en hensiktsmessig måte.

Summativ og formativ vurdering

Det neste prinsippet handler om at eleven skal få respons på sitt arbeid og råd for videre fremgang tilknyttet målet. Her er kjernen i hvorvidt vurdering fremmer eller hemmer elevens læring. Vurdering kan deles inn to hovedtyper; summativ vurdering og formativ vurdering. Summativ vurdering er samlebetegnelsen for vurdering som måler hvor godt et arbeid er utført eller i hvilken grad et mål er nådd. Dette innebefatter altså karakterer, eksamensresultater, samt stjerner eller smileansikt på oppgaver. Formativ vurdering har som mål å gi veiledning for videre arbeid mot et mål. I forskriften til opplæringsloven står det at alle elever har rett på underveisvurdering av både summativ (feks. i form av prøver underveis i et semester) og formativ art. Det står også presisert i forskriften at eleven skal få vurdering som gir veiledning til videre arbeid mot målet. Elevene har altså et lovmessig krav på formativ vurdering, og det er denne type vurdering som har størst potensiale til å fremme læring! For at den formative vurderingen skal være mest mulig læringsfremmende er det flere ting som er viktig. 

Elevene må ikke bare forstå målet for arbeidet, men også vurderingen og tilbakemeldingene de får. Noen elever misforstår eller opplever frustrasjon tilknyttet  tilbakemeldinger. Dette kan være med på å skade motivasjon og bli en såkalt «killerfeedback», altså en tilbakemelding som blokkerer for videre læring (Fjørtoft, "Effektiv planlegging og vurdering" 2016:45). Andre opplever lite sammenheng mellom den formative vurderingen de får underveis og den summative vurderingen de får etter endt oppgave. Som spesialpedagog er dette en problemstilling jeg har kjent på kroppen. Elevene gjør fremskritt, men oppnår likevel en lav karakter ved endt oppgave. For å unngå dette, er det viktig at læringskriteriene er tydelige for eleven og at det er en trygg og god relasjon mellom lærer og elev. Elevene kan gjerne være med på både å utforme kriterier, samt å vurdere arbeid og arbeidsprosess underveis. Det å vurdere elever opp mot kriterier kan dessuten kombineres med at de får vurderinger knyttet til egen innsats og utvikling (ipsativ vurdering). En slik blanding mellom kriteriebasert og ipsativ vurdering kan gi eleven hjelp og oppmuntring i læringssammenheng. Det kan være et verktøy for å støtte elever individuelt ut fra dere seget behov og fremme mestringsfølelse (Fjørtoft 2016: 56). 

Motsatsen blir en normativ vurdering der elevene vurderes opp mot hverandre. Dette skaper fort konkurranse mellom elever og kan føre til et utrygt læringsmiljø der det ikke er rom for å gjøre feil og prøve ulike tilnærminger til et mål. Det vil også kunne være mindre åpent for å spørre lærer eller medelever om hjelp og innspill i et slikt læringsmiljø.

Det er ikke bare normativ vurdering som kan skape slike konkurransepregede læringsmiljø. Det er ulike meninger om bruken av summativ vurdering, også når den summative vurderingen er kriteriebasert. Mange mener at det er blitt et for stort fokus på summativ vurdering og rangering av skoler og elever etter Kunnskapsløftet ble innført. Dette kan føre til mindre frihet for lærere, samt at det er med å bidra til økt stress og mestringspress hos elever. Dessuten er det ikke alltid godt å si hva resultatene betyr eller skal brukes til: "Blendet av tallmagi" - Agenda Magasin

Hva man velger å vurdere er dessuten styrende for hva man legger vekt på i undervisningen. Hvis vi blir for opptatt av hva som er enklest å vurdere, eller av å øve elevene i noe vi vet de kommer til å bli vurdert i, kan vi fort glemme eller ikke rekke å gjøre de spennende dypdykkene i fag. Selv om dette er noe av det morsomste, mest motiverende, nysgjerrighetspirrende og læringsfremmende vi gjør i skolen.

Vi vet altså hvor viktig forståelsesaspektet ved læring er, hvor viktig det er å gjøre selve læringsprosessen synlig for elevene, og hvor viktig elevens motivasjon og mestringsfølelse er i læringsprosessen. Da er godt vurderingsarbeid noe vi ikke kan la være å tenke på når vi planlegger vår undervisning. Det er ikke hvordan eleven eller skolen er blitt vurdert og rangert på en skala som er viktig når elevene har fullført sin utdanning. Det er i hvilken grad hver og én har oppnådd god kompetanse, samt forståelse av egen læringsprosess og tro på egne evner til videre læring. Det er dette de tar med seg som samfunnsborgere og i videre utvikling inn i voksenlivet. Vi har et stort ansvar for å holde tunga rett i munnen og ivareta disse aspektene, selv når tidspress og andre hverdagskrav presser på.

Heldigvis er vi mange som jobber mot målet om god vurderingspraksis for elevene. Hvis vi lærere gir hverandre god feedback i prosessen, står vi sterkere rustet for å gjøre en god jobb. På facebook har Martin Johannessen etablert en offentlig gruppe om vurdering for læring der lærere deler erfaringer. Han har også samlet en rekke innlegg og lenker om vurdering for læring på sin blogg «lærerbloggen» som er verdt et besøk dersom man vil lese videre om vurdering for læring.