fredag 24. februar 2017

Litteratur, literacy og demokrati

Forholdet mellom literacy og demokrati er tett og behovet for literacy er høyaktuelt i dagens tekstsamfunn. Vi bades praktisk talt i tekster i alle former, gjennom presse, reklame, sosiale medier, TV, radio. Via smarttelefoner, PC og hverandre hvor enn vi beveger oss. Vi hører om en politisk høyrebølge som skyller gjennom Europa. En mye omdiskutert Donald Trump er valgt til USAs nye president. Det snakkes og skrives om falske nyheter, alternative fakta, presse som maler et skjevt bilde av sannheten, facebook som bare viser de nyhetene som "passer deg" og politikere som bruker presserådgivere for å påvirke og provosere gjennom sosiale medier.

I takt med dette er det blitt et stadig større fokus på literacy i skolen. Professor Kjell Lars Berge kaller Kunnskapsløftet en literacy-reform. Literacy handler om evnen til å kunne orientere seg og delta i skrivekulturen og tekstsamfunnet vi lever i på en hensiktsmessig måte. Vi kan si at de grunnleggende ferdighetene til sammen utgjør literacy.

Er det da fortsatt plass til skjønnlitteratur og "gammeldagse bøker" i skolen? Bakgrunnen for dette innlegget er bøkene "Litteratur og film" av Sylvi Penne, og "Litteraturens nytteverdi" av Atle Skaftun. Begge skriver om skjønnlitteraturens rolle i utvikling av literacy hos elever.

Å kunne bevege seg mellom ulike diskurser

Elever kommer til skolebenken med ulik bakgrunn. Noen kommer fra hjem der litteratur, språk og skrift er en naturlig del av hverdagen. Andre kommer fra hjem der andre ting er verdsatt. Den kulturen du har med hjemmefra er det både Skaftun og Penne kaller din "primærdiskurs". De med en primærdiskurs som ligner skolens får i følge Pennes forskning en lettere skolegang. Både Skaftun og Penne er opptatt av hvordan skjønnlitteraturen kan hjelpe elever til å kunne bevege seg mellom ulike diskurser. Det å lære å bevege seg i og mellom ulike diskurser i samfunnet, er en del av danningen i vår tid. Skaftun skriver om et økologisk syn på danning der dannelsesprosessen skjer i møtet mellom individet og dets miljø. Det er viktig at elevene får møte et mangfold av tekster i skolen. Det må ikke bli et for ensidig fokus på hverken faglitteratur eller skjønnlitteratur. Penne viser til Bo Steffensens to lesemåter; faktiv lesemåte og fiktiv lesemåte. Elever må lære å skille disse og bruke riktig lesemåte på rett tekst. Skaftun påpeker at en skjønnlitterær tekst kan fungere som et lukket univers som kan gi grobunn for diskusjoner rundt menneskeliv, historie, verdisyn og konflikter. Dette gir verdifull trening til deltakelse i et demokrati, spesielt dersom elevene blir gode til å benytte seg av den fiktive lesemåten.

Faktiv og fiktiv lesemåte

En fiktiv lesemåte innebærer å kunne bruke litteratur til å sette seg inn i andres liv, en annen tid eller andre politiske situasjoner. Å kunne kjenne igjen noe fra det leste i sitt eget liv, i nåtiden, å kunne se dobbeltbetydning. Ikke bare lese en tekst på et nivå som "her og nå" eller "der og da". Det innebærer å kunne se skjønnlitteratur som noe metaforisk og å ha et metaspråk om det man har lest.

En faktiv lesemåte er å lese for å søke etter informasjon i tekst, som for eksempel i lesing av faglitteratur. Mens den fiktive lesemåten er analytisk, er den faktive lesemåten mer styrt av emosjoner. Hvis man bruker en faktiv lesemåte i møte med skjønnlitteratur, leses teksten på et enkelt handlingsplan. Leseren leter ikke etter en dypere mening, men enten liker eller ikke liker det han leser. Å kjenne igjen om en tekst er fakta eller fiksjon er ikke alltid så lett. Mange sjangere er en slags blanding. Det å ha kjennskap til, og kunne kjenne igjen, ulike tekster raskt er en stor fordel. Ting går fort i dagens mediesamfunn. Derfor er det å kunne stoppe opp, tolke, stille spørsmål og tenke kritisk underveis viktig. Man må unngå å la seg ubevisst og ukritisk rive med. Lesere som er styrt av emosjoner er noe både politikere og markedsføringsbransjen spiller bevisst på.

Skolens formål

Skulen skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte
Selv om noe av formålet med skolen er å forberede elever på deltakelse i demokrati og utjevne sosiale ulikheter, er det ofte det motsatte som skjer. Elevene som kommer fra en annen primærdiskurs enn skolens, blir hengende gradvis mer etter. Med bakgrunn i en elevdemokratisk skole er dette noe jeg er spesielt interessert i. Her peker Penne på noe interessant. Hun hevder at fritt valg av litteratur bidrar til å øke sosiale forskjeller. Et demokratisk valg av bok i klasserommet, kan komme til å virke udemokratisk på sikt fordi elevene velger bøker fra egen diskurs og blir ikke øvet i å bevege seg mellom ulike diskurser. De blir ikke utfordret på ting de ikke kjenner fra før, og får ikke økt sin literacy. Både Penne og Skaftum hevder dessuten at det er uheldig å fokusere for mye på "fritidslesing", interesse og kos på skolen. Det gir ikke elevene trening i fiktiv lesemåte. De elevene som har størst behov for trening i literacy, ender opp som taperne.

Arbeidsmetoder

I læreplanen finner vi følgende mål etter 10.trinn;

Elevene skal lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger

I dette målet ligger et godt utgangspunkt for å jobbe med ulikheten mellom faktiv og fiktiv lesing. Målet må pakkes ut og kriteriene må være konkrete og klare slik at man vurderer det man faktisk ønsker å vurdere. Med andre ord må man være bevisst på validiteten i det man vurderer. I arbeid med tolkning er det ikke et rett og et galt svar. Elevene må få lov til å prøve seg frem uten å være redd for å si feil. Da blir det også ekstra viktig at kriteriene de jobber etter er gjennomtenkt.

For å utvikle god literacy hos elevene gjennom skjønnlitteratur kan det være lurt å lese samme tekst og skape et tolkningsfellesskap i klasserommet. Læreren må modellere ferdigheter som elevene gradvis kan overta. Gjennom litterære samtaler som Skaftun skriver om i sin bok, får elevene trening i et metaspråk om litteraturen. Men elevene må gjøre teksten til sin egen og ikke overta lærerens tolkninger. Ved bruk av utgangsbillett der elevene skal svare på noen spørsmål fra læreren før de forlater timen, kan læreren få et bilde av elevenes utbytte av timen. Alternativt kan elevene få tenkeskrive og diskutere i par før teksten tolkes i fellesskap. En annen arbeidsmåte som kan brukes er «fishtank» der elevene sitter i en ytre og en indre sirkel. Den indre diskuterer teksten mens de i den ytre sirkelen observerer og forbereder seg. Elevene rullerer på å sitte i indre sirkel. I denne metoden er det elevene som fungerer som modeller for hverandre. Eivind Fjørtoft beskriver denne metoden i sin bok "Norskdidaktikk".

Det er et faktum at elever i samme klasse kan ha ulike tekniske leseferdigheter som gjør det vanskelig å lese samme bok. På lavere trinn kan man løse dette gjennom temalesing. Alle elevene lese om samme tema. Hvis tema er sorg, kan læreren ha funnet frem en rekke ulike bøker som handler om sorg. Noen med mye tekst, og andre med mest bilder. Det vil likevel kunne gi mulighet for et tolkningsfellesskap. Gjennom temalesing kan både sterke og svake elever trene fiktiv lesemåte selv om selve teksten har vært ulik.

På høyere trinn kan man gjøre noe tilsvarende, men mer avansert. Scholes har utarbeidet seks ulike leseprosjekter for å øve opp literacy innen skjønnlitteratur. Titlene på de seks prosjektene er styrende for hva elevene skal se etter i tekstene. Hans leseprosjekter inviterer dessuten til tverrfaglig samarbeid med for eksempel samfunnsfag. I tillegg presser de elevene til å gjøre egne tolkninger og ikke overta lærerens tolkning. Elevene leser ikke samme bok, men velger tekster utifra tittelen på prosjektet og hvilke begreper de skal fokusere på i sitt analysearbeid. Penne har skrevet om Scholes prosjektene i sin bok, og Fjørtoft forteller om dem i sin forelesing om «Undervisningsdesign og litteraturundervisning».

Da jeg jobbet med en lesesvak i gruppe på 9. trinn, fikk alle en liten loggbok av meg der vi hadde litterære samtaler skriftlig. Elevene hadde leselekse i en egenvagt biblioteksbok hver dag, og jeg stilte ulike spørsmål de skulle svare på. Det kunne være refleksjonsspørsmål, ting de skulle se etter i teksten eller lignende. På denne måten rakk jeg å ha litterære samtaler med alle. Loggboka var kun mellom meg og eleven, så ingen trengte å være redd for å "dumme seg ut" foran gruppa. Boka gjorde det enklere for meg å tilpasse vanskelighetsgraden på tekster og gi tilpassede "lesebestillinger" til alle. I tillegg fungerte boka positivt i relasjonsbygging med elevene. Jeg ble mer kjent med valgene elevene gjorde, hvilken lesemåte de brukte og lesestrategier de var kjent med. Elevene opplevde et mer positivt møte med lesing. De var vant til å måtte øve, streve og terpe. Gjennom loggboka sto teksten og deres tolkninger i fokus, og ikke den tekniske leseferdigheten. Arbeidet med loggboka var lett å gjennomføre og tok ikke tid fra timen. At elevene ble ferdig med bøkene på ulike tidspunkt var uproblematisk. I arbeid med for eksempel bokanmeldelse eller annet etterarbeid, hadde elevene mye refleksjonsnotater de kunne bruke.

Litteratur, literacy og demokrati

Da Trump ble valgt til president i USA ble jeg mildt sagt veldig overrasket. Den påfølgende høyrebølgen i Europa gjorde meg i tillegg skremt. Min første tanke var at vi har en viktig jobb å gjøre i skolen! Vi må sørge for at elevene som vokser opp i Norge ikke lar seg rive med i populisme. Vi kan ikke stole på at historie ikke gjentar seg uten å gi elever redskaper til å kjenne igjen mønstre og retoriske virkemidler. Vi må gi elever evnen til å sammenligne, stoppe opp, reflektere og sette seg inn i andres ståsted gjennom ting de leser og ser rundt seg. Vi må trene dem i fiktiv lesemåte. Vi må gi dem literacy.

Penne henviser til Scholes som skriver han ønsker å beholde fortidens tekster i skolen, ikke fordi tekstene er kanonisert, men fordi de i et literacy-perspektiv og et erkjennelsesperspekiv er et møte med den andre, møte med den fremmede. Dannelse i vår tid forstås ikke bare som en sum av kompetanser og ferdigheter. Det handler også om identitet, om hvem man er. Denne identiteten skapes blant annet i møter med andre, og gjennom utvikling av seg selv og egen kompetanse. På denne veien mot literacy og dannelse, er det absolutt fortsatt plass til skjønnlitteraturen i skolen.

1 kommentar:

  1. Wow er bra å være tilbake med eksen min igjen, takk Dr Ekpen for hjelpen, jeg vil bare gi deg beskjed om at du leser dette innlegget i tilfelle du får problemer med kjæresten din og fører til skilsmisse og du ikke Ønsker skilsmissen, er Dr Ekpen svaret på problemet ditt. Eller du er allerede skilsmisse og du vil fortsatt at han / hun skal kontakte dr. Ekpen stavebeslåingen nå (ekpentemple@gmail.com), og du vil være glad for at du gjorde det

    SvarSlett